Av Tori Aarseth, prosjektleder i Støttegruppa 25. juni
Forskning: Konsekvenser av terroren
Flere forskningsmiljøer har studert hvilke konsekvenser terroren 25. juni har hatt, både for de som var der og for det skeive miljøet som helhet. Her finner du en oppsummering av forskningen.
25. juni-studien: Direkte rammede
25. juni-studien undersøker hvordan det har gått med de som var til stede under terrorangrepet. Det var 229 direkte rammede som deltok i studien, nesten 40 prosent av de som var til stede. Studien ble utført av med Støttegruppa 25. juni som samarbeidspartner. Rapporten fra studien ↗ ble lansert 18. juni 2025.
Funn fra studien
Rundt to tredjedeler av deltakerne var skeive, og rundt to tredjedeler av deltakerne var menn. Gjennomsnittsalderen på deltakerne var rundt 40 år.
Et stort flertall av deltagerne rapporterte sterke sanseinntrykk, inkludert lyden av skudd. De fleste opplevde også å være i livsfare. Over halvparten rapporterte at de var vitne til at noen ble skadet eller drept.
Majoriteten av deltakerne oppga at de er tilbake i normal fungering etter angrepet. Mange har likevel helsefølger som vedvarer. Litt under halvparten hadde betydelige symptomer på . Deltakerne oppga også i varierende grad problemer med angst, depresjon, søvn, hodepine, muskel- og leddsmerter, samt problematisk bruk av rusmidler.
Rundt 70 prosent av deltakerne opplevde at samfunnet har utviklet seg i negativ retning etter angrepet. Det handlet blant annet om mindre trygghet, mer frykt, og mer hat i samfunnet. Flere skeive deltakere opplevde at det er mer aksept for å uttrykke hat mot skeive nå, enn før terrorangrepet. Halvparten av de skeive deltakerne sa at de har blitt mer forsiktige med å vise sin identitet. Rundt 40 prosent oppga at de har unngått skeive arrangementer etter terroren.
Deltakerne ble også spurt om de var fornøyd med oppfølgingen fra ulike instanser. De fleste var fornøyde med politiet og rettsvesenet. Helsevesenet fikk betydelig dårligere tilbakemeldinger, spesielt når det gjaldt oppfølging av psykisk helse. Over 60 prosent opplevde at helsehjelpen de fikk var lite eller ikke tilfredsstillende.
C-REX: Konsekvenser for skeive
Forskere tilknyttet Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo gjennomførte en spørreundersøkelse via nettskjema i 2024. Undersøkelsen var rettet mot folk som identifiserer seg som skeive, og handlet om opplevelser rundt hat og hatkriminalitet. 906 personer svarte på undersøkelsen, hvorav 127 var til stede under angrepet 25. juni.
Funn fra studien
Forskerne fant at terroren 25. juni har hatt konsekvenser også for skeive som ikke var til stede under angrepet.
Etter angrepet hadde 4 av 5 direkte berørte følt seg utrygge, og det samme gjaldt 3 av 5 av andre skeive i undersøkelsen. Blant skeive som ikke var til stede under angrepet, hadde en tredjedel unngått skeive arrangementer og en fjerdedel blitt mer forsiktige med å vise sin legning. Tallene var noe høyere for direkte berørte.
4 av 5 direkte berørte og 3 av 4 andre skeive mente at samfunnet er preget av mer fordommer, hets, diskriminering og hatkriminalitet etter 25. juni. Kun 1 av 5 i begge grupper opplever at det har blitt mer aksept og forståelse fra samfunnet i etterkant.
På den positive siden rapporterte litt over halvparten i begge grupper at de hadde blitt mer engasjert i saker som er viktige for dem, og en tredjedel av de var blitt mer opptatt av å vise sin skeive identitet.
ISF: Hatytringer mot skeive etter 25. juni
Forskere fra Institutt for samfunnsforskning har gjort en studie hvor de undersøker omfanget av hets og hatytringer i noen kritiske perioder de har valgt seg ut, hvor den ene perioden er sommeren 2022 i etterkant av terroren 25. juni. Studien omfatter hatytringer mot flere minoriteter, blant dem skeive. Studien bygger på tre spørreundersøkelser gjennomført våren 2018, våren 2022 og høsten 2022.
Funn fra studien
Forskerne fant ikke at den totale andelen som ble utsatt for hatytringer økte etter terroren 25. juni. Men blant de LHBT+-personene som ble utsatt for hatytringer, opplevde flere at ytringene var koblet til hendelsene sommeren 2022.
Studien ser også på konsekvenser, og finner at minoriteter ofte har en sterkere reaksjon på å bli utsatt for hatytringer. Dette gjelder både LHBT+-personer, personer med innvandrerbakgrunn og personer med en fysisk funksjonsnedsettelse. Disse får i større grad enn andre grupper emosjonelle reaksjoner på å motta hatytringer, og blir i større grad sinte og utrygge.
LHBT+-personer ble i noe større grad enn andre minoritetsgrupper mer tilbøyelige til å reagere med tilbaketrekking høsten 2022.