Hvordan underviseom terror?

Det kan være lurt å vurdere om du skal informere foresatte når du skal undervise om terrorangrepet 25. juni 2022. Da får de foresatte mulighet til å forberede seg på reaksjoner eller spørsmål om det elevene lærer på skolen. Dette er særlig viktig for de yngre elevene. Husk også at noen familier kan være direkte eller indirekte berørt av det som skjedde.

Det er ikke veldig lenge siden 25. juni 2022, og de fleste voksne vil ha fått med seg noe om saken gjennom nyhetene. For elevene kan det likevel føles veldig lenge siden. Noen av dem har kanskje ikke hørt noe særlig om det, mens andre vet mye. Det er viktig å huske at elevene ikke må føle det samme som deg eller de av oss som husker hendelsen, for å kunne forstå tematikken. Ofte ser man at avstand kan gjøre det enklere for mange elever å gå inn i mer utfordrende spørsmål. Det er typisk at elevene kan stille veldig direkte og detaljerte spørsmål også om de brutale sidene ved et terrorangrep, og dette er helt greit.

Undervisning om 25. juni kan utløse ulike reaksjoner i klasserommet, fra det emosjonelle til det utfordrende. Noen elever kan synes det er veldig trist å lære om, mens andre kan bli sinte over urettferdigheten. Noen kan virke likegyldige, eller prøve å lette stemningen ved å tulle med temaet. Enkelte vil kunne komme med provoserende utsagn knyttet til terroristens tankegods eller om skeive.

Som lærer er det viktig å være forberedt på hele spekteret. Hver reaksjon krever en profesjonell tilnærming som prioriterer trygghet, respekt og læring. De aller fleste reaksjoner er helt naturlige og akseptable i et læringsmiljø. Det er likevel viktig å sette tydelige grenser for hva som er akseptabelt, og korrigere overskridelser for å sikre et trygt klassemiljø.

Forbered deg på at elevene vil ha spørsmål om hendelsesforløpet, terroristens tankegods, pride, det skeive miljøet, rettssakene og dommene. Det er fint om du har noe grunnlag, men du trenger ikke å kunne svare på alt. Husk at historien om 25. juni har svært mange detaljer, og at tematikkene rundt er komplekse. Det er ikke alltid et fasitsvar å finne. Din primære rolle er å være en veileder for elevene. Sammen med elevene kan du utforske og finne svar på det de lurer på. Det er en fin anledning til å praktisere kildekritikk i fellesskap. Bruk gjerne fordypningsartiklene våre for å få en dypere forståelse av temaene.

For å starte undervisningen effektivt, bør du finne ut av hva elevene vet fra før. Det kan være lurt å stille åpne spørsmål til klassen som:

• Hva har dere hørt om terrorangrepet 25. juni 2022?
• Hva har dere hørt om hvorfor det skeive miljøet anses som mål for angrepet?

Det elevene har hørt, kan de ikke holdes ansvarlig for, men du får mulighet til å oppklare misforståelser og faktafeil. Eksempler på misforståelser som det er viktig å få frem og korrigere, kan være ideer om at angrepet ikke var et terrorangrep, eller at terroristens tankegods deles av muslimer flest.

All undervisning om terrorangrepet 25. juni 2022 bør starte med en introduksjon til realhistorien – hva som faktisk skjedde. Gjennomførte terrorangrep brukes ofte i ekstremisters propaganda. Ulike stemmer i samfunnsdebatten har også gjerne sin egen agenda, og vil fremheve eller tilsløre ulike sider av saken for å vinne frem med sine argumenter. Derfor er det viktig å etablere hva vi faktisk vet, og hvordan vi vet det.

Her kan du blant annet trekke frem politiets etterforskning, vitnefortellinger fra de som var til stede, rettssakene mot gjerningsmannen og medvirkerne, og rapporter fra de uavhengige utvalgene som har undersøkt arbeidet til PST, politiet og E-tjenesten. Vi har utviklet en digital tidslinje som dere kan ta i bruk for å utforske hva som skjedde før, under og etter angrepet.

Når du skal undervise om 25. juni-terroren, er det naturlig at flere temaer som anses som kontroversielle i samfunnsdebatten, kommer opp. Det gjelder særlig hat mot skeive, og hvordan man ser på den muslimske minoriteten i Norge. Bruk gjerne våre fordypningsartikler for å sette deg inn i temaene, og gå aktivt inn i diskusjoner som oppstår heller enn å skyve dem unna.

Vær også bevisst på hvilke ord du bruker. Bruk litt tid på å bli trygg på hvilke ord som er greit å bruke om skeive, og hvilke som kan være sårende eller oppfattes som hatefulle. Du kan for eksempel bruke ordlistene til Rosa kompetanse ↗ eller Skeiv ungdom ↗.

Vær også tydelig på skillet mellom islam og ekstrem islamisme. Ekstrem islamisme er en totalitær ideologi bygget på en svært fundamentalistisk forståelse av islam. De aller fleste muslimer er imot dette tankegodset, på samme måte som de fleste kristne ikke er høyreekstreme. Det er viktig å bruke begrepene riktig slik at du ikke stigmatiserer vanlige muslimer. Les deg gjerne opp på vår fordypningsartikkel om islam, islamisme og ekstrem islamisme.

De siste årene har det vært til dels steile fronter i samfunnsdebatten om pride og kjønn- og seksualitetsmangfold. Mye faller inn under legitim uenighet, mens noen av synspunktene tråkker over grensa for det vi kaller konspirasjonssnakk. Eksempler på konspirasjonssnakk er hentydninger til en «pride-lobby» som utøver makt i det skjulte, eller at den skeive bevegelsen egentlig er et skalkeskjul for pedofile som vil kjønnsforvirre eller begå overgrep mot barn.

Sett gjerne terrorangrepet 25. juni inn i konteksten av skeiv historie i Norge, og snakk om hvordan skeive omtales i dag. Historisk har skeive kjempet mot stigma, forbud og en utbredt oppfatning om at deres livsstil var et uttrykk for sykdom eller umoral. Kampen for aksept og rettigheter har skjedd på flere arenaer, blant annet gjennom pride som et symbol på stolthet og frihet. Selv om mange rettigheter er vunnet, blir skeive fortsatt utsatt for hatkriminalitet. Les deg gjerne opp med vår fordypningsartikkel om historien om pride.

Mange lærere ønsker å bruke visuelt materiale i undervisningen. Da er det greit å tenke gjennom hvorfor du vil vise video, og hva du vil oppnå. Video kan være et godt virkemiddel, men kan ikke stå alene. Det må alltid kontekstualiseres og følges opp med spørsmål eller undervisningsopplegg rundt filmen.

Vi tilbyr både video av selve angrepet og vitnefortellinger på video. Vi jobber også med å lage en kort introduksjonsvideo om 25. juni. Disse gir gode innblikk i hendelsen, men de kan også gi sterke inntrykk som må bearbeides. Det er også viktig for elevene å forstå hva de ulike kildene kan og ikke kan si noe om.

Vitnefortellinger gir et unikt personlig perspektiv, men representerer én persons opplevelse – ikke hele sannheten. Disse videoene kan gjøre det enklere å relatere seg til hendelsen og konsekvensene, men sier lite om årsakene.

Video av selve angrepet er rått og emosjonelt sterkt. Hvis det brukes, må formålet være klart, og det må følges opp umiddelbart for å sikre at fokuset er på læring og ikke bare sjokk. Det kan også være vanskelig å forstå hva man ser bare ut fra videoen alene. Den må derfor suppleres med hva vi vet om angrepet.

Introduksjonsvideoen vil gi en overordnet gjennomgang av de mest sentrale faktaene, og kan gi et felles utgangspunkt før man begynner på et undervisningsopplegg.